Dette innlegget gir generell veiledning til de som har startet med å investere i aksjer eller er i ferd med å kjøpe sine første aksjer. I dette innlegget får du verktøy, investerings-kriterier og erfaringer som du kan kan ta lærdom av slik at du også kan bli en bedre investor.
Hva skal til for å lykkes med aksjer?
Dette kan være en overveldende og litt skremmende prosess å begi seg ut helt på egen hånd om du kun har erfaring med aksjefond fra tidligere. Kanskje er du også redd fordi du har et begrenset kunnskapsnivå om finans og regnskap?
Det er ingen grunn til å gi opp av den grunn eller tenke at dette ikke er for meg. Aksjer er «common-sense» og du trenger ikke å være «Einstein» for å lykkes. Har du en IQ over 130 så kan du selge overskytende, for du vil ikke få bruk for det. Sannsynligvis er det faktisk en ulempe å være for smart i aksjemarkedet. Jeg har ikke sett noen økonomer eller professorer som har blitt superrike i aksjemarkedet. Pessimistene er gjerne intelligente mens de som er optimistiske er de som har blitt rike.
Kriterier for å lykkes – Basert på egne og andres erfaringer:
- Genuin interesse for aksjer og ikke begjær etter å tjene penger. Dette må være som «sport». Det er ingen som blir gode i fotball fordi de vil tjene penger. De blir gode fordi de er genuint interesserte. I starten må man regne med at timesbetalingen er dårlig og at man potensielt vil kunne gjøre noen dyre blundere.
- God samfunnsforståelse og evne til å se kommende trender.
- Holde deg innenfor ditt kompetansefelt. Er du lege så har du kanskje et stort fortrinn innenfor bioteknologi eller selskaper som leverer varer og tjenester til sykehus. En som blogger om sminke og make-up vill kunne inneha god kunnskap om Instagram eller Estee Lauder.
- Grunnleggende matematikk forståelse.
- Tålmodighet – De fleste aksjene jeg kjøper har på et eller annet tidspunkt hatt negativ verdiutvikling. Det er ingen automatikk i at du har rett om kursen går opp og feil om kursen går ned.
- Du må evne å forholde deg rasjonell.
- Tørre å stole på egen analyse og ha totalt mangel på respekt ovenfor «autoriteter» – Ingen er trollmenn, kan du noe om en niche så har du sannsynligvis en «edge».
- Vær langsiktig, men følg med på «historien» til selskapet du er investert i underveis.
- Tørre å kjøpe når det er billig og usikkerheten er stor i markedet. – Dette er ikke en skryte historie, men jeg begynte å Facebook aksjer sommeren 2018. Kort tid etter at jeg hadde kjøpt så falt aksjen med 20% på en dag, fallet fortsatte utover høsten til den bunnet på $123 i romjulen 2018. Jeg så ingen tegn til at selskapets inntjening skulle utvikle seg svakere, slik som markedet priset inn. Jeg fortsatte derfor å kjøpe veldig mye i området $139-$160. Per 26.12.2019 står Facebook i $206.
Aksjemarkedet:
Mr. Market er en imaginær figur først omtalt i kapittel 8 av Benjamin Graham i The Intelligent Investor. I 1987 ble historien om Mr. Market gjenfortalt i Berkshire Hathaway’s investorbrev.
Mr. Market er en metafor for de daglige svingningene i aksjemarkedet. Mr. Market er drevet av håp, depresjon, eufori og panikk. Hans humør kan variere fra dag til dag, men også over lenger perioder. En psykolog ville diagnostisert Mr. Market som manisk-depressiv. Så lenge børsene er åpne vil Mr. Market alltid være der med en kurs han er villig til å kjøpe eller selge aksjer for. Når han er euforisk er gjerne prisene høy, mens når Mr. Market er depressiv er aksjekursene lave. Selv om en bedrift har forutsigbar kontantstrøm vil Mr. Market’s kurser være alt annet enn stabile eller forutsigbare, illustrert av figur 1. Dette byr på muligheter for den som er tålmodig og klarere å vente til noe er tilfredsstillende priset.
Å ha en forståelse for Mr. Market og at enkeltaksjer i perioder kan svinge mye er noe som vil være til en stor fordel. Det betyr at man kan kjøpe når Mr. Market er deprimert og tilbyr gode selskaper til en billig penge, målt i prisen du betaler for fremtidig inntjeningen. Jeg anbefaler ikke markedstiming isolert sett, men jeg vil si at man bør «time» etter prisen man kjøper eller selger til. Aksjer finner du ofte på billigsalg når et selskap har «hickups», stor usikkerhet til salgstall og frykt i globale markeder.
Figur 1: Endringer i verdi og % fra 25.12.2018-25.12.2019.
Research:
Invester i selskaper du kjenner til. «Business is local». Dette betyr ikke at man skal kjøpe aksjer i Norwegian, Tomra eller Europris fordi man liker eller benytter produktene/tjenestene, selv om dette faktisk kan være et glimrende utgangspunkt. For å kjenne et selskap godt må du som investor ha innsikt i selskapets konkurranse situasjon, finansielle posisjon, ledelsen og selskapets fremtidsutsikter. Har ledelsen en historie for å generere avkastning til aksjonærene så vil det gjerne fortsette. Har selskapets ledelsen en dårlig historikk så er det et rødt flagg.
Jeg har valgt å plukke frem eksempler på to analyser på Facebook. Årsaken er at dette er et selskap de fleste kjenner til. Dette gjør selskapet mindre komplekst. Grunnen til at jeg trekker frem disse to analysene er fordi de er gode «maler» på hvordan en analyse kan og bør se ut. Det er faktisk ikke mer hokus-pokus! (Dette skal ikke oppfattes som en anbefaling til å investere i Facebook).
Samantha McLemore: Facebook (Video)
John Huber: Facebook
Informasjonsinnhenting:
Bransjeblader (Jeg vil lage en side her med nytting informasjon etterhvert).
Børsmeldinger
Investor Relations – Det stilles krav til alle børsnoterte selskaper om å levere en kvartalsvis presentasjon av sine resultater. Disse finner man på selskapets egne investor relations sider. Jeg har lagt ved et utvalg med selskaper som man kan starte med å se på:
Aker ASA
Berkshire Hathaway Investor Relations – Årsrapportene til Berkshire Hathaway er fullpakket med nyttig informasjon og lærdom.
Costco Wholesale – Dette er et veldig godt selskap å studere fordi selskapet er ærlige og har en veldig god historie.
Estee Lauder
Equinor
Facebook
Google
LVMH
Mastercard
Mowi
Novo Nordisk
Pareto Bank
Sparebank 1 Midt-Norge
Sparebank 1 SR-Bank
Subsea 7
Tomra Systems
Tips: Les alltid årsrapportene først, før du eventuelt går selskapet nærmere i sømmene. Et annet triks er å starte med eldre årsrapporter og se om selskapet har levert på det de har lovet tilbake i tid. Det vil gi en god indikasjon på om ledelsen er troverdig og at de har gjennomføringsevne.
Viktige kriterier:
- Stabile og gode fremtidsutsikter
- Bedriften har et begrenset behov for kapital. Selskapets skjebne skal ikke styrt av banker eller tilfeldige hendelser.
- Gode marginer og høy avkastning på egenkapital/investert kapital.
- Voksende omsetning
- Langvarige konkurranse fortrinn e.g., lavest kostnader (Amazon, Costco Wholesale, Ryanair), høye kostnader ved leverandørbytte (Intuit), nettverk/økosystem (Apple, Facebook), inngangsbarrierer (Airbus, Boeing, Telenor).
- Sterk merkevare – Apple, Coca Cola, Instagram er eksempel på tre av de kanskje sterkeste merkevarene i verden, for øyeblikket.
- Bedriften er en magnet for talenter og et populært sted å jobbe etter studietiden.
- Ledelsen har eierskap i bedriften (skin in the game) god historikk og at selskapet er tilpasningsdyktige. Det er som Darwin sier: Det er de tilpasningsdyktige som overlever.
- Bruk tid på nedsiden i et selskap, oppsiden kommer automatisk. Det viktigste er å ikke avbryte renters-rente effekten unødig, derfor er nedsiden helt essensiell.
- Pris. Uansett hvor gode fremtidsutsikter et selskap har, så er det en grense for hvor mye du ønsker å betale for fremtidig inntjening.
Multipler & Prising:
Multipler brukers som en måleenhet for selskapets prising, finansielle situasjon og prestasjoner. Multiplene kan variere stort fra bransje til bransje. Derfor er det viktig at man sammenlikner selskaper innenfor samme sektor. På nettsiden marketscreener.com vil du finne informasjon om de fleste selskaper globalt, også mindre selskaper på Oslo Børs. Husk alltid å dobbeltsjekk at informasjonen der er riktig med selskapets egne rapporter. Jeg har tatt med de multiplene jeg mener er viktigst nedenfor.
P/E:
Dette er selskapets aksjekurs dividerert med inntjening per aksje. Om et selskaps kurs står 50,- og det tjener 5,- per aksje så har selskapet P/E på 10. I teorien får tilbakebetalt hele investeringen i løpet av 10 år, om inntjeningen er den samme de neste ti årene.
P/EG:
Dette er en videreutvikling av P/E. Vi dividerer P/E med selskapets inntjeningsvekst. På generelt grunnlag er P/EG under 1 ansett som «billig». Jeg liker P/EG godt, for selskaper i vekst.
Selskap A:
P/E: 20
Inntjeningsvekst:19%
PEG: 20/19 = 1,05
Selskap B:
P/E: 11
Inntjeningsvekst:12%
PEG: 11/12 = 0,91 (Gitt alt annet likt så er selskap B «billigst» målt i P/EG).
P/B:
Dette er prisen du betaler for selskapets bokførte verdier. Jeg har tidligere skrevet innlegg om P/B som du finner her: Innføring og anvendelse av pris/bok
Return on Equity:
Måleenhet for selskapets egenkapital avkastning. Dette finner du ved å dividere netto inntjening (net income) på selskapets egenkapital (shareholders equity). Selskaper med høy avkastning på egenkapitalen (20+%) er gjerne dyrere enn selskaper som ikke klarer å generere like gode avkastning. Du vil se at selskaper med høy ROE også handles til høyere multipler (P/E og P/B) med rette.
Eksempel Equinor:
Du finner samme oversikten på Marketscreener -> søk på ønsket selskap -> financials
Røde flagg: ?
Aksjer med stort utfallsrom er ofte dyre, fordi de er så populære blant spekulanter og tradere
Small-cap teknologi på Oslo Børs. Dette er på generelt grunnlag det nærmeste du kommer Viking Lotto
Selskaper som kommer langt fra Norge som noterer seg på Oslo Børs, for eksempel gruveselskaper i Afrika, fisk i Kina og liknende.
Selskaper med for mye gjeld
Selskaper med svak eierstyring og lite transparens ovenfor investorer
Selskaper som er ekstremt «hypet»
Selskaper med veldig høy direkteavkastning (over 10%) vil kunne få vanskeligheter med å opprettholde dette.
Avslutningsvis:
Jeg håper dette innlegget har vært nyttig og at noen potensielt har lært noe. Jeg tar gjerne i mot konstruktiv kritikk eller forslag til emner. Legg gjerne igjen en melding i kommentarfeltet.
Disclaimer: Jeg eier aksjer i Berkshire Hathaway, Facebook og Pareto Bank som er nevnt i dette innlegget.
Meget informativt, men samtidig skrevet så innholdet er lett å forstå. Det er en kunst! Takk ?
George Soros: økonom og milliardær.
Jim Simons: Professor i matematikk, milliardær og stifter av verdens beste hedgefond.
Finnes garantert en haug andre professorer og økonomer som har blitt superrike i aksjemarkedet.
Ellers: Fortsett med informative innlegg, interessant blogg!
Hei
Kan du forklare på en grei måte hvordan du finner inntjeningsvekst prosenten som du putter inn i P/EG formelen? 🙂
Gjerne med et eksempel slik at det er lett å forstå
Utrolig fin skrivet og håper at du fortsetter med dette!
Tusen takk for det! Jeg skal absolutt fortsette. ?